Som sikkert alle veit, har eg mista sertifikatet. Etter som att farta mi var litt vel høg, måtte eg også møte i retten. Her kjem nokre av mine tanka om desse hendelsane..
Når eg blei stoppa av politiet og vist målinga, skreiv eg under på ein uforbeholden tilståelse (ein såkalla tilståelsesdom). Dette vil sei att eg der og da innrømte att eg hadde kjørt for fort, og erkjennte straffeansvar.
Etter ca 4 veker (overraskande fort!) mottok eg ein siktelse frå politijuristen i Sunnmøre politidistrikt, og ei innkalling til rettsak. Denne måtte eg skrive under på å sende tilbake til Sunnmøre Tingrett. Nederst i siktelsen stod straffa som politijuristen anbefalte.
Eit par veke seinare var det klart for rettsak i Sunnmøre Tingrett. Eg møtte presis og klar til rettsak. Tingretten derimot, tok seg tida til å vente i 30-40 minutt før dei var klare. Når eg endeleg kom inn i rettsaken, blei eg presentert for ein dommar og eit rettsvitne (Rettsvitne er ein nøytral person som skal sjå til att rettsaken går føre seg etter norsk lov) .
Etter vi var ferdig med formelle ting og etter att eg hadde oppgitt personalia (inntekt, jobb, alder etc.), gjekk rettsaken føre seg omtrent slik:
Dommer: Du er i siktelse av dato… mistent for brot på <en hau med paragrafa>. I siktelsen står det: <les opp siktelse>. Vedkjenne du deg desse forholda?
Eg: Ja.
Dommer: Politijurist <Namn> har foreslått følgande straff: <straff>. Har du nokon kommentarar til dette?
Eg: Må eg ta full førerprøve før e fe att sertifikatet?Dommer: Ja, pga. du blir frådømt førerett i meir enn 12mnd. Andre kommentarar?
Eg: Nei…
Dommer: Då dømmes du herved til foreslått straff. Retten er heva.
Heile rettsaken varte i ca. 20minutt. Det einaste som skjedde under rettsaken var att eg fekk opplese eit papir eg hadde motatt i posten nokre veker tidlegare. Kvifor kunne eg ikkje skrive under på att eg godtok dette? Kvifor måtte eg møte opp i Ålesund for å få opplese noko eg viste?
To dagar etterpå måtte eg møte på Stranda Lensmannskontor for å få dommen forkynnt. Altså skulle eg lese dommen for tredje gang, og skrive under på eit papir. Når eg møtte opp der nede, var det lensmann sjølv som møtte meg. Eg blei da tatt med inn på eit kontor, presentert med to ark og eit hefte. På det eine arket stod det litt generelt om samfunnstraff, mens på det andre skulle eg skrive under på å ha motteke forkynnelse av dommen. Heftet var ein bunke ark som det stod “rettsbok” på framsida av. Dette var alle offentlege dokumenta som saka min hadde produsert.
Nokre dagar seinare var eg nede på politikontoret for å skaffe meg nytt pass. Då kom ein politibetjent og ville snakke litt med meg ang. samfunnsstraffa. Dette var første gang sidan eg blei stoppa att nokon faktisk gav meg brukbar informasjon. Han fortalte meg litt om korleis eg ville bli kontakta, kven som hadde saken min, og korleis eg kunne kontakte kriminalomsorgen i frihet.
Etter nokre veke fekk eg eit brev der det stod dato på første møte med kriminalomsorga i frihet, eller Kriminalomsorgen i frihet avdeling vestlandet underkontor Ålesund, som det eigentleg heiter.
Mitt første møte med kriminalomsorga varte i omlag 15 minutt. Det gjekk berre ut på att dei skulle vite kva eg heiter, kva eg tener, etc, etc. Akkurat det samme som tingretten ville vite. Og det samme som eg fortalde politibetjentane den dagen eg blei stoppa. Snakkar desse etatane saman i det heile?
På mitt andre møte med kriminalomsorga, hadde eg fått ny saksbehandlar. Dette førte til att møte gjekk stort sett på same måte som det første møte. Når eg prøvde å spør litt etter informasjon om kva eg skulle jobbe med, fekk eg beskjed om att det ville komme i posten.
Det er så langt eg har kome i saka no. Har enda ikkje motteke noko brev frå kriminalomsorga. Eg ventar i spenning, og lovar å kome med fleire blogginnlegg etterkvart som saka mi “går framover”.
ps. eg gidd ikkje å lese over og rette feil i blogginnlegget, så alle dykk som vil pirke på språket og gramatikken: STFU.
Du kan bli den første til å kommentere Mi erfaring med det norske rettsystemet… så langt.